Tinius Olsen

Tinius Olsen

Artikler

Del 1

Tinius Olsens far, Ole Thorstensens slekt .

 

Ole Thorstensen (Torsteinsson) blei født på Nordre Grøtjorden også kalt Dyregryt i Uvdal 28. mars 1821.

Han var sønn av Torstein Olsson Grøtjorden og Guri Larsdatter Øylandet. Disse to hadde gifta seg 13.oktober 1820, så da var Ole allerede godt på vei, ikke uvanlig på den tida.  Familien bodde på Dyregrut bare et par år. Da flytta de til Liverudeie hvor Turid blei født i 1823. Torsteins to år eldre bror, Ole Olsson, tok over gården Dyregryt/Grøtjorden.

Torstein hadde pant i fire plasser under Oslien rett over Fønnebøfjorden på Nore-sida,(sørsida av fjorden), Odden, Kåset, Syversplassen og Arnesgaard, hvor den viktigste og største het Odden. Han overtok disse etter ei stund. Familien bosatte seg på Kåset først, sier Loftsgard Hit flytta så familien, og her vokste Ole Thorstensen, Tinius sin far, opp.  Det var ei  6-lafta stue med kammers, låve og ei smie. Her fikk han søsknene Lars f. 1826, Anne f.1828, Torstein f og d. 1831, Torstein f. 1836.  Helge f.1840,(Helge nevnes av Loftsgard, ikke Sønsterud)

Vinteren 1840, da Ole var 18 år, flytta han til Kongsberg. Han flytta da til Baker Dahls hus i Masovngata.
Halvannet år etter døde Guri, mor hans. Det ser ut til at Ole reiste tilbake på denne tida og våren 1842 tok han med seg broren Lars til Kongsberg og Våpenfabrikken..asovngata Baker Dahl OT-liten

Torstein gifta seg igjen med Turid Larsdatter Grøtjordeie i 1844.  De fikk sønnen Halvor i 1850. Han solgte Arnesgaard og Syverplassen og i 1857 Kåset og satt da igjen bare med gården Odden.

Som vi veit flytta jo Tinius til Amerika i 1869, men han var ikke den første i slekta som utvandra dit. Tanta Turid Torsteinsdatter dro allerede i 1849. Samme året som Tinius reiste til Amerika, dro også tante Anne Torsteinsdatter sammen med mannen Ole Olsen Persgardseie over dammen. Og ikke nok med det, Tinius sin farfar Torstein Olssøn , kona Turid og sønnen Halvor dro også over i 1870 etter å ha solgt Odden.

Om Tinius selv hadde kontakt med sine slektninger i Amerika, veit vi ikke, men de må jo ha visst om hverandre, så det er vel godt tenkelig det.

Bror Lars som etter at han kom til Kongsberg, bodde sammen med Ole i alle fall fra 1842 til 1844, dro videre til Kristiania som det da het.

Oles forfedre

Oles farfar het Ole Olsen Bringsrud og farmor Turid Torsteinsdatter Grøtjorden. Så det er fra farmorsida de kom fra Grøtjorden. Turids foreldre var Torstein Halvorsen Tufto som kjøpte Grøtjorden og Astrid Steinarsdatter Rauland. Oles morfar het Lars Holgesson og mormor Anne Olsdatter.

 

Kilder: Loftsgard: Nore og Uvdal, bind 5 s.2249-51.   Kåre Sønsterud: Nore og Uvdal Del II bind 3. s.1809-11(1998)

 

 

Del 2

Tinius Olsens mor, Helene Marie Hansdatters slekt

 

Helene Marie Hansdatter var født på Kongsberg 10.juli 1818 og døpt 2.januar 1819. Hennes foreldre var Hans Halvorsen(A1) og Serine Hartvigsdatter(B1). De hadde gifta seg knappe to måneder før Helene blei født, 2.mai 1818. To år etter Helene, september 1820, blei Halvor født.

Hans og Serine (også kalt Søfrine og Sørine) fikk flere barn etter Halvor. Hartvig f. ca 1826, Hans ca 1829, tvillingene Maren Cathrineog Marie Elisabeth ca 1835 og Søren ca 1838,

Fra 1839 bodde familien i det gamle Manufacturet..

Hans Halvorsen var våpenarbeider og kalles Machuuriel, Macheue, Maceur (kan også være Mallør)i de forskjellige tellingene mellom 1839 og 1844. Hans far Halvor Syversen(A2) blei i 1801 kalt mallør.(tolket i digital utgave av tellinga) Da Ole Thorstensen kom til byen, flytta han sammen med familien Halvorsen i 1841 etter å ha bodd i gården til baker Dahl. 3 år etter blei han Hans og Serines svigersønn.

 

Hans Halvorsens far var Halvor Syversen f.ca 1762. Moren het Maria Elisabeth Hansdatter Temte(A3) og var døpt 21.februar 1761.  De gifta seg 16.juli 1791. To år etter blei Syvert født og Hans Christopher som han egentlig het, blei født 12.juli 1797 I 1801 bodde familien i 3.tverrgate fra Kirken, dagens Apotekergate. Syvert blei bergarbeider og er registrert som dette i 1840. Han gifta seg med Ingebør og hadde da 4 barn.

Maria Elisabeths far var Hans Christophersen Temteeie (A6),og det er registrert barna Hans Christopher døpt  19.sept 1762,(ant død som barn), Hans Christopher  døpt 19.juni 1768, Christian døpt 2.okt 1773 (ant død liten), Christian døpt 6.mai 1775

 

Serines foreldre var Hartvig Sørensen(B2), døpt 5.april  1768  og Lene Marie Torgersdatter Holmboe(B3),  døpt 15.oktober 1768 De gifta seg  10.januar 1794. Serine blei allerede født 15.februar samme år. Marthe Maria blei født i 1797.. De bodde i 1801 på Skytebanen( ved dagens Næringspark) .I 1805 jobba Hartvig som kunsthauer i Dronning Maria Juliana gruve, og ekteparet hadde da 3 barn.

Hartvigs foreldre var Søren Isacksen(B4) og Sigri Michelsdt Hassel(B5). De blei gift 27.juli 1763.

De fikk følgende barn: 27.nov 1763: Isack , 5.juli 1766 Jacob og Hartvig som nevnt over og Ole døpt 12.oktober 1771. Kildene bakover er noe usikre, men det er ting som tyder på at Søren  Isacksen var sønn av Isack Mathiesen(B8) ( som igjen var sønn av Mathias Hammersmed (B16)) og  Anne Maria Mauritzdt Schvab.(B9)

Lene Maries foreldre var Torger Pedersen Holmboe(B6) og Marthe Larsdatter(B7). Marthe var født på Winger ca 1728 og døde i sitt 46.år i 1773. De hadde barna  Lene/Helene Marie og Johannes døpt 4.sept 1770 sammen og muligens flere.

 

Så langt er foreløpig registrert om Tinius Olsens mor, Helene Marie Hansdatters slekt.

 

 

Del 3

Helene Marie Hansdatter og Ole Thorstensens liv på Kongsberg

 

Som nevnt i del 1 og del 2 om Ole og Helene, var hun kongsbergjente og han noregutt. Ole flytta til Kongsberg, fikk jobb som læregutt hos Helenes far og traff dermed Helene. De forelsket seg, Ole var skjeftemaker som Helenes far, flink skjefter og akseptert greit av familien til Helene, skulle man tro. Dette skulle også bli Oles nye liv, han hadde ikke så mye å vende tilbake til. Han hadde nå arbeid og kunne forsørge en familie.

De gifta seg 25.mai 1844. Forloverne var Syvert Halvorsen og skomagersvend S.Sørensen Syvert var Helenes farbror. Da bodde de på Manufacturet nedafor Gamlebrua. Helene var to og et halvt år eldre enn Ole. Det vanlige giftermålsmønsteret på denne tida var omvendt. Det var også andre ”uvanlige” sider ved ekteskapet, de fikk barn først etter halvannet år, Tinius kom til verden 7.desember 1845.

 

Hvorfor kalte de så sin førstefødte sønn for Tinius? Dette var også uvanlig på denne tida, (antagelig en forkortelse av Martinius eller lignende)både navnet i seg selv, men også manglende oppkalling. Generelle oppkallingsskikker, i alle fall på landet og ikke minst i Numedal, var at eldste sønn skal ha farfars navn, altså Thorsten,(fordansking fulgte med flyttinga til byen), eldste datter, farmor. Deretter morfar og mormor osv. Men Ole hadde tydeligvis rista jorda av seg og ingen av hans sønner fikk navn fra hans nærmeste familie. Ei datter som blei kalt Anne, er kanskje oppkalling, men det var det vanligste navnet på den tida. Også få av Helene Maries nære familie blei oppkalt. Men eldstejenta fikk tilnærma mormors navn Serine og delvis farmors navn Guri, nemlig Severine Gurine, men ingen av guttene etter nære slektninger.

Hva så med det spesielle navnet Tinius. I guttens 20. år, 1865,  var det 27 personer i landet med dette navnet og halvparten av dem bodde i Kongsberg-området, og 25 var yngre enn vår Tinius. Hvorfor da så populært her og særlig fra perioden etter 1845.  Jeg tror man begynte å kalle opp barna etter populære folk, og for vårt område spesielt en person: legen og seinere bedriftslegen Thorstein Tinius Bryn. Fra 1840 var han praktiserende lege på Kongsberg, og etter denne tid blomstrer navnet opp her i distriktet. For Tinius Olsens del passer det meget godt. Legen het jo også Thorstein- som Oles far og du har T’en. Utover på 1800-tallet blei bokstavoppkalling også mer populært enn direkte navneoppkalling. Dette ga jo større variasjonsmuligheter.

 

Helene og Ole kom til å få til sammen 8 barn. Foruten Tinius disse:

Hermand f.31,juli1848, død 30.mars 1863 av nervefeber

Severine Gurine.f.30.desember 1850, død ugift 5.juli 1925 på Kongsberg

Søren f.12.januar 1853, død 27.august 1858

Hanna Olava f.15.juni 1855, død 31.juni 1861

Anna Marie f..5.juli 1858, død 22.mai 1875 av magesår.

Lena Olava  f.18.aug 1861 død 3.april 1922 Hun dro til Amerika og var der i 17 år og blei gift med Hamilton Pomeroy. Hun kom tilbake til Kongsberg (jeg antar at hennes 1.mann døde) og gifta seg med klokker Jonas Gundersen Thonstad.

Søren f.3.februar 1864 til USA og boende der i Louisville i Kentucky som direktør for en stor fabrikk.

Fire av barna, altså halvparten av barneflokken, døde før voksen alder. Tre av dem mens Ole levde. Dette måtte jo føles hardt for familien, selv om de på den tida opplevde mye større grad av barnedødelighet enn nå til dags.

 

Det ser ut til at Ole var en dyktig skjeftemaker og våpenarbeider. Han både skjefta geværer, satt på messingbeslag og reparerte geværer. Etter få år tjener han mer enn svigerfaren. Hans Halvorsen, Helenes far går det dårligere med og han får allerede i 1846 understøttelse fra fattigvesenet. Men han holder ut som våpenarbeider.

Ole blir mer velstående enn svigerfaren og i juli 1854 kjøper de hus og to eiendommer i Peckelsgate, rett nedafor dagens Byorkesterets hus, tidligere Betania.
Disse betaler han hele 300 spesidaler for. Eiendommene blei før Ole eid av Anund Hansen Nygaard og møller Even Andersen. Ole nøyde seg ikke med dette, bare tre år etter i juli 1857 kjøper han hus i Masovngata. Dette koster bare 75 spesidaler. Dette kjøper han av Rasmus Johansen som igjen har kjøpt det av Hans Hansen Jahren i 1845. Antagelig rives dette huset, og Tinius Olsen tegner nytt hus i 1860 som blir satt opp der.  

Familien bor der i 1865, mens løsarbeider Lars Johan Rustand  og familie leier huset i Peckelsgate.

La oss se hva Tinius Olsen forteller om sine foreldre. (Herbransens biografi)

Ole var en opplyst mann som leste flere aviser som Skillingsmagasinet, Tiden og Børnevennen. Dette sier Tinius ga resten av barneflokken leselyst og vitebegjær.  Han tok med seg Tinius i skjefteverkstedet og tenkte som vanlig var ”skomaker, bli ved din lest” eller her ”skjefter, bli ved di borvinne og skruestikke”. Tinius skulle gå i farens fotspor. Noe som vi seinere skal se ikke blei noe av. Ole ansatte en læregutt ved siden av Tinius, akkurat som svigerfaren hadde hatt Ole og broren Lars som læregutter.

Helene Maria ser vi hadde 8 fødsler i løpet av ca 18 år. Hun blir beskrevet som meget streng, ja alt for streng syntes barna. Hun var blant de første som slutta seg til metodistmenigheten. Men det var etter at Tinius hadde dratt over dammen. Flittighet og sparsomlighet er en karakteristikk hun også får.

Etter hvert blei Ole sjuk, og det skyldtes antagelig måten en skjeftemaker arbeida på. Borvinna blei pressa mot magen, og dette kunne gå ut over innvollene. Han blei sjuk, og ved hans død står han oppført som pensjonert våpenarbeider. (Dette kan undersøkes nøyere i KV-arkivet). På vei hjem fra doktoren i Drammen døde han i ei kalesjevogn, 14.august 1865. I kirkeboka står det ”organisk feil i underlivet” som dødsårsak. Han blei begravd ved Kongsberg kirke og grava hans blei pussa opp i forbindelse med Kongsberg Byhistorielags markering 14.august 2006,

Helene Marie får tillatelse av amtmannen til å sitte i uskifta bo. Hun selger huset i Peckelsgate til broren, myntpreger Hans Hansen i 1869 for 400 spesidaler. Betaniabakken het før dette for øvrig Hansebakken etter han. Huset går videre til skreddermester Brede Hansen i 1901. Helene bor sammen med barna i Masovngata i minst 40 år. I folketellingen 1900 er hun registrert der sammen med dattera Severine Gurine som da pleier henne. Herbransen oppgir hennes dødsdato til 24.mars 1909. Om hun døde på Kongsberg eller annet steds er usikker. Hun er ikke registrert i Kongsberg kirkebok eller klokkerbok for det året eller de nærmeste åra. Huset i Masovngata overdro hun til datteren Severine Gurine i 1892 for 1200 kroner Hun solgte det videre til blikkenslager Thorvald Emil Christiansen i 1908.for 2400 kroner.  Muligens kan hun og mora ha flytta fra byen og derfor er Helene ikke registrert død i Kongsberg. Herbransen sier at Severine hadde vært i Amerika, men døde på Kongsberg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 4

Tinius Olsens fødested- to skritt fram og ett tilbake?

Av Dag Kristoffersen

(Utdrag av artikkelen har stått i Lågendalsposten)

 

Onsdag 7.desember2005 var det 160 år siden byens velgjører Tinius Olsen blei født Men hvor var byens velgjører født? Noen sier Storbakken – nederste og søndre del av Christian 4.des gate, noen sier Kirkegata 28. Men kanskje blei han født et helt annet sted i følge noen av datidens kilder.

 

Diskusjonen

Det har vært skrevet og diskutert mye blant kongsbergensere opp gjennom åra om hvor ”byene velgjører og bergstadens sønn” blei født. Tidligere har det vært foreslått i Masovngata av Kolbjørn Hegstad  (tale 17.mai 1956 gjengitt i LP) og Peckessgate10 (Per Sunmann: Gate-og Stedsnavn i Kongsberg(57): ”-nemlig hans fødested i Peckels gate 10”), i Hansebakken-Betaniabakken, hvor han vokste opp og Masovngata hvor han selv tegna huset hvor familien bodde.  Seinere har Sunmann konkludert med Kirkegata 28 (Lp bl.a. 9/8-1983). Der står det nå et skilt som sier dette. Forøvrig er det direkte feil på dette skiltet da det står ”bergmannens sønn” og ikke ”bergstadens sønn”.

Grunnen til denne usikkerheten er en, i alle fall tilsynelatende, uenighet i det som er av annenhånds kilder, begge etter samtaler med Tinius som det blir sagt.  Og det er flere annenhånds kilder som spriker. Selv hadde jeg en artikkel i Lp 10.januar 2000 hvor jeg gjennomgikk disse kildene spesielt ut fra Roar Wadd Fusches forespørsel om at det vel må gå an å fastslå fødestedet.

I den artikkelen setter jeg opp de toannenhånds hovedkildene: Herbransens ”biografi” om Tinius Olsen fra 1925 og en referert tale av Theodor Fusche fra 1932. T.Fusche må selv ha vært usikker siden han i følge R.W.Fusche antagelig ca 1921 da han traff Tinius,  hadde uttalt at det var i Brede Hansens gård i Peckelsgate.  Som konklusjon den gang på de da tilgjengelige annenhånds kildene, så jeg det som mest sannsynlig at uttalelsene til Fusche var de sikreste så langt. Dermed Kirkegata 28.

Etter denne tid har nye førstehåndskilder, skriftlige kilder, blitt tilgjengelige. Disse kan brukes til en viss grad.  Jeg har selv underøkt disse kildene, og ikke minst har Asbjørn Olsen og Gunstein Isaksen gått nøye inn i dem.

 

Annenhånds kilder

Grunnlaget for undersøkelsene er følgende uttalelser: Herbrandsen s. 7: ”Tinius Olsens foreldre blev gift 1844 25/5. De bodde først en kort tid tilleie i en gård som endnu står, oppe i ”Storbakken” ved Masovngaten. Her blev Tinius Olsen født”. Herbrandsen vokste selv opp i Møllergata 13 og skulle derfor være godt kjent i området. Faren hans var 3 år yngre enn Tinius og selv våpenarbeider og vokst opp i Peckelsgate (5.tvergate) og kan da ha vært kamerat med Tinius som også vokste opp i denne gata.  Huset skulle altså ennå stå i ”Storbakken” i 1925. Storbakken skulle da være ”ved Masovngaten”. Han har helt sikkert ett spesielt hus i tankene, synd han ikke nevner det mer nøyaktig med eier eller nummer.( Men kanskje han ikke visste det sikkert?)  I så fall hadde det vært mye enklere. ”Ved Masovngaten” er også noe ubestemmelig. Vi har tre mulige bakker. 1. Den mest sannsynlig er vel dagens Christian 4.s gt sør for Møllergata (Roar Wadd Fusche Lp 13.01.2000). 2.Bakken ned fra Steenstrupsgate i dagens Masovngate. (Sunmann-samme sted som over: ”I Masovngata-eller Storbakken som den ble kalt i gamle dager” om han da ikke mener det samme som Fusche).3.Bakken i Kirkegata sør for Møllergata kan også være mulig som ”ved Masovngaten”, men det er å strekke ”Masovngaten” meget langt.

En del eldre folk har ment det må ha vært det første alternativet. Da spørs det hva som på denne tida blei kalt ”Storbakken”. Det hevdes at alternativ 3 er(var) ”Simensbakken” eller ”Steffensbakken” (R.W.Fusche). I så fall ville vel også den lokalkjente Herbrandsen ha visst dette. Imidlertid kan jo Herbransen ha hatt sin mening, men som vi skal se nedenfor, Fusche ha ment noe annet og at det derfor Herbransen blir såpass utydelig.

Kirkegata-alternativet passer  til Fusches og har nok blitt fremmet av han etter biografien som en presisering ”…”Tinius Olsen ble født på toppen av Storbakken i den gård som nu eies av Thorsdalen. Der bodde han, efter hva han selv fortalte, i 2 år hos sin morfar,…” (Dagens Kirkegata 28) Som vi ser, burde denne saken ut fra denne uttalelsen vært klar som tredje tolkingsalterativ til Herbrandsen (som ut fra bakkenavnet er mindre sannsynlig) og at dette er ”Storbakken”. I motsatt fall henviser de to kildene til ulike hus.  Fusches er mest uttalt ”efter hva han selv fortalte”. Men det kan også være Fusches feiltolking ut fra at han har funnet ut at Tinius Olsens morfar en gang bodde i denne gården. Siden denne uttalelsen kom allerede i 1932,  er det jo merkelig at bl. Hegstad mener Masovngata og Sunmann  skriver noe annet i stedsnavnoversikten sin. Men disse har muligens ikke vært klar over Fusches tale før seinere.

Det viser seg ved de nye tilgjengelige, skriftlige kildene som er undersøkt at Tinius Olsens morfar med stor sannsynlighet ikke bodde i Kirkegata 28 på dette tidspunket i 1845-1847, men først seinere. I 1865(folketellingen) bodde han der. Nå er det slik at morfaren ikke eide husa han bodde i, hadde han gjort det, ville saken vært mye lettere ved å vise til pantebøker, men det gjorde han altså ikke. Kirkebøker og KV-arkivet (både Tinius’ morfar og far var skjeftemakere i fabrikken) oppgir heller ingen bosteder.

 

Skriftlige kilder fra de aktuelle åra

Statsarkivet på Kongsberg offentliggjorde for ei tid siden en folketelling fra 1840 fra Kongsberg som er tilgjenglig på internett(digitalarkivet). Det blei tatt opp folketellinger eller registreringer i 1840 åra som i dag er tilgjengelige. Disse ligger i Kongsberg magistratsarkiv. Noen går på navn, for 1840-åra fram tom 1844, andre bare med tall, som egentlig er sammendrag av de andre nominative tellingene.  Ut fra disse kan vi følge Tinius sine foreldre og besteforeldre i deler av disse åra.

Tinius sin morfar Hans Halvorsen og mormor Sørine Hartvigsdatter bodde i åra 1839-1844 i gård no 94 i tellinga, ”Manufacturet”. Der er de dokumentert med navn.. Helene Marie, Tinius sin mor, bodde her i 1844. Tinus sin far, Ole Thorstensen, kom fra Numedal våren 1840 og bodde samme år i Baker Dahls gård, no 42, Masovngata 11.. I 1842-44 bor også han på ”Manufacturet” da sammen med sin bror. Han gikk i skjeftemakerlære hos Hans Halvorsen og søt musikk oppstod mellom Ole og Helene. Her stopper folketellingene på navn. Det kan dermed ikke ved navn bekreftes hvor de bodde i 1845 til 1847. Neste nominative telling som er bevart, er fra 1857. Da treffer vi Hans og Sørine igjen i et annet hus i Hyttegata og Ole og Helene med familie i Peckelsgate som de kjøpte i 1854.

Ja vel, Manufactuet. Branntakstprotokollen for 1840-åra bekrefter at hus no 94 er Manufacturet på Hyttegatas østre side, mot Lågen. Altså det gamle ull-og linmanufacturet som da var tatt i bruk som boliger med verksteder for våpenarbeiderne.  Protokollen viser tegn på at det var boliger, gjennom flere bygninger med mange værelser og kakkelovner, og de nevner verksteder (som skjeftemakere som Hans og Ole kunne bruke). Folketellingene viser at det i 1840 bodde hele 30 personer der. 19 av de samme personene bodde der i 1844. Da bodde det i alt 23 personer der.

Bergvitz (Kongsberg 1624-1924) skriver at apparaturbygningen på Manufacturiet i 1840 blei brukt til magasinbygning for våpenfabrikken, mens det øvrige blei liggende halvt som ruin, til liten eller ingen nytte. Det har da vært brukt som boliger for noen av våpenarbeiderne, selv om det høres fra beskrivelsen ”som ruin” urimelig ut. Om Bergvitz mener alle bygningene eller bare hovedbygningene, er usikkert. Det hele blei solgt til kjøpmann Christian Bommen i 1856 som bygde om maskinhuset til mølle. Det andre blei revet. Dermed passer det godt med at Hans og Sørine ikke bodde der i 1857. Mølla brant i 1894.

I mai 1844 gifter så Ole og Helene seg. Fortsetter de å bo sammen med Helenes foreldre? Olsen, Isaksen samt undertegnede har sammenligna statistisk både Manufacturet og hus no 165 (Kirkegata 28) i 1844 og 1845. Ut fra alderen på beboerne å dømme er det stor sannsynlighet for at Ole og Helene også bodde her på Manufacturet i 1845. Helenes foreldre og familie ser også ut til å ha bodd der, og de kunne ikke ha bodd i hus no 165 i dette året ut fra aldersoppgivelsen.  Samtidig skal det sies at i ingen av husene er det oppgitt et guttebarn(Tinius) på under 1 år. Nå er han jo født 7.desember og er muligens derfor ikke med i tellingen selv om den skulle være à jour 31.desember 1845. Hadde det vært tilsvarende kilde for 1846, hadde vi kommet lenger i analysen, men slik er det dessverre ikke. Konklusjonen på sammenligningen er at Helenes foreldre og familie ikke kunne ha bodd samlet i Kirkegata 28, heller ikke Helenes foreldre aleine. Men de kan godt ha fortsatt bodd i Manufacturet, og flere kilder kan antyde det..  Skal Tinius være født i huset hvor foreldrene og besteforeldrene bodde i sammen i 1845, kan ikke dette ha vært Kirkegata 28, men det kan ha vært og er mer sannsynlig at det var i hus no 94 i 1845, Manufacturet..

 

Hans og Ole jobbet begge på våpenfabrikken som skjeftemakere(verkstedene var som regel hjemme der de bodde).  Kan så KV-arkivet for denne perioden gi oss noen svar? Her oppgis ingen bosted, men begge har samme nummer i Våpenfabrikkens arkiv i perioden 1843 til 1847 uten at det behøver å bety noe. Hans registreres som understøtta av fattigvesenet i 1846 og året etter betaler både han og Ole samme husleie- 20 skilling. Kanskje kan dette tolkes som de bor på samme sted. Våpenfabrikken brukte Manufacturet som de i tilfelle skulle betale leie til. Dette kan tolkes som at de bodde der i 1847.

 

Konklusjon, så langt….

De skriftlige primærkilder, så langt det til nå har latt seg gjøre å undersøke(kirkebøkene, Kv-arkivet, folketellingene, branntakstprotokoller) sier ingen ting konkret om bosted i fødselsåret 1845, men det ser faktisk ut til at Tinius Olsen har blitt født i en av det gamle Manufacturets bygninger og verken i Kirkegata 28 eller et hus i ”Storbakken”. Men det utelukker ikke at Ole og Helene har flytta til et annet sted i 1845, men det lar seg så langt ikke bevise i primærkildene. Skulle de ha bodd sammen med Helenes foreldre slik Theodor Fusche sier om Kirkegata 28, så stemmer ikke dette med de skriftlige kildene.

La oss anta at Tinius blei født på Manufacturet, hvordan kunne da Herbrandsen med sine nære kunnskaper om Tinius og området ta så feil? Og hvordan kunne Fusche ta så feil, som påstår han har det fra Tinius selv?  Kanskje begge har oppfatta Tinius bare halvveis og trukket gale slutninger? Kan det hende at Tinius selv faktisk kan ha trodd feil? Kanskje Tinius selv har dratt feil slutninger eller misforstått det han har fått fortalt? Kanskje Tinius aldri har vært opptatt av det og først etter sin berømmelse har saken blitt aktuell? Han visste at han hadde bodd sammen med bestefaren, men ikke sikker på hvor. Fusche har oppfattet at bestefaren bodde en tid i Kirkegata 28 og dermed har dessverre 1+1 blitt 3.

Man kan spekulere på alle mulige måter, her er det bare vist hva noen primærkilder om Tinius’ foreldre og besteforeldre forteller.

Med denne undersøkelsen kan vi nok si at vi har kommet to skritt fram, men kanskje likevel ett tilbake. Neste undersøkelse kan jo være i eventuelle korrespondanse mellom Herbrandsen og Tinius eller Fusche og Tinius eller andre til nå uoppdagede kilder. Vær så god for videre undersøkelser.

 

Del 5

TINIUS OLSEN


På Kongsberg

Tinius Olsen kom til denne verden 7.desember 1845. Han blei hjemmedøpt, og hjemmet- der foreldrene bodde, var høyst sannsynlig Manufacturet- på Vestsida nedafor Gamlebrua der farfaren Hans Halvorsen også bodde. Se ellers diskusjonen i del 4 om Tinius sitt fødested. Følgende var faddere for gutten: Maren Andersen Syversen, Pauline Catrine Michaelsdt Mørk, Ole Olsen Gaaserud, Skreddersvend Christen Trengen, og Hartvig Hansen(broren til mor Helene Marie).

Som nevnt tidligere, flytta han med familien til Peckelsgate og seinere til Masovngata. Morfaren var skjeftemaker, faren hadde gått i lære hos han og var også skjeftemaker, så Ole Thorstensen, hans far, la opp til at Tinius også skulle bli skjeftemaker. Dette ville skje etter konfirmasjonen.

Tinius fikk en tøff barndom. 7 søsken fikk han. 12 år gammel mistet han broren Søren på 5 år. To og et halvt år etter mista han søstera Hanna Olava på 5 år og to år seinere mista han eldstebroren Herman på 14 år. Han var da selv 17 år gammel. Faren hans var også på dette tidspunktet sjuk, og han selv var eldste gutt, så det lå et stort ansvar på hans skuldre.

Mor Helene Marie oppfatta han som ei streng mor, som selv var oppdratt under harde kår. Riset var ikke uvanlig og å være sparsommelig var viktig. Hjelpe til hjemme var en lov, og  de fikk ikke fly gatelangs. Tinius selv mente at dette lå lett for han, han aktiviserte seg selv hjemme og hadde lett for å spare penger. Han var selv ”bankmann” og holdt styr på inntektene sine. Tinius og Hermann gjorde en stor innsats for å tjene noen skillinger til familien.

Tinius var med faren i skjeftemakerverkstedet, og da faren kjøpte hus da Tinius var 9 år, fikk han sitt egne redskap og skrustikke. Her skulle han gjøre som faren og få seg en skikkelig fagutdannelse og bli skjeftemaker. Han hjalp til, og ved siden av å prøve seg på skjeftene, pusset han også messingbeslag på gevær faren hadde inne til reparasjon. Her tjente Tinius noen skilling. Fra han var 12 år kjøpte han og betalte selv sine egne klær. Fra han var 13 år førte han regnskap over egne inntekter og utgifter.

Kosten var smørbrød med sirup, litt melk, men mest kaffe forteller han til Theodor Fusche i 1921. Flesk med lite kjøtt, sild og pannekaker uten egg og melkevelling med snerk.

Faren la vekt på viktigheten av å lese og skrive, så Tinius blei ivrig på skolen. Han synes selv hovedfaget kristendom var interessant og var ikke borte en dag fra skolen. Da han var 13 år gikk han på den private ”Smiths tegneskole”. En annen kilde sier han gikk til undervisning  i tegning hos møbelsnekker Schmidt. Her var Hans Steenstrup lærer. Dette kom egentlig til å bli Tinius sin skjebne selv om han ikke visste dette da. Men etter endt skolegang og konfirmasjon skulle han i lære. Faren ansatte han som læregutt sammen med en annen. Dermed kom konkurranseinstinktet fram igjen som da han konkurrerte med broren om å tjene mest penger. Tinius var flink og produserte det dobbelte av det den andre klarte. Han hadde jo også fordelen av å jobbe hjemme siden verkstedet var der, så det blei lett overtid.

Et par kvelder i uka gikk han til dreier Usler for å lære engelsk, for han hadde vært i Amerika. Tegning og engelsk var heller uvanlig for en lærling i skjefterfaget. Men han blei utlært skjefter 18 år gammel. Om han skulle fortsette, var han usikker på, han så jo farens sjukdom. Han ville også utforske flere sider ved geværet. Spesielt geværlåser interesserte han, og han begynte produksjon på egen hånd. Hele funksjonen til geværet erfarte han gjennom skyting og i oktober 1864 fikk ak 3.premie i skytterlaget.

Han fikk imidlertid kun tilbud som skjefter i våpenfabrikken. Men han ville noe annet, så da den gamle tegnelæreren anbefalte han til å oppsøke broren, verksmester Christian Collett Steenstrup i Horten, gjorde han det.

 

Til Horten

En januardag 1865 kom han til byen han skulle tilbringe de neste tre år. Han startet da på Horten Tekniske skole i mars etter å ha jobba som filer på verftet. Han var ivrig, men måtte ta seg ei pause da faren døde i august. Som eldste sønn hadde han mye å ordne opp i. Vanskelighetene han opplevde nå, kom til å motivere han for seinere donasjoner for tekniske studerende på Kongsberg og endelig Tinius Olsens Skole.

Men han tok det igjen og blei eksaminert ut som bestemann. Han leste blader i matpausene og blei derfor kalt for ”Bladmannen”. Mens han arbeider på verftet, oppdager verksmester Steenstrup at Tinius har en kul på handa og beordrer han til professor Carl Boeck, for øvrig tidligere kongsbergenser han også. Han får etterpå kontorjobb kombinert med en dreierjobb. Han tilegner seg nå god kunnskap som seinere skal bli avgjørende for hans videre karriere. Han fant da opp en mer effektiv arbeidsmetode, noe som skulle gi han et dytt oppover karrierestigen. Steenstrup anbefalte han som formann ved et verksted i Trondheim, og dermed går ferden nordover og med bedre lønn. Dette kom familien hans på Kongsberg til gode.

Våren 1868 møter han opp på Trondhjems mekaniske verksted som formann, 22 år gammel. Her må han lære alt mulig siden han er formann, og han går på med full iver. Den eldre garde ser imidlertid på han som en ung jypling, så han synes arbeidsmiljøet ikke er det beste. Han søker statsstipend til videre utdanning i utlandet og får det. Etter halvannet år i Trondheim setter han derfor kursen til England og Newcastle. Han vil bli tegner. Her i Newcastle møter han igjen verksmester Steenstrup. På hans anbefaling drar Tinius til Liverpool for å kunne dra videre til Amerika og W.Sellers i Filadelfia.

 

Til Amerika

En augustdag i 1869 går så Tinius av toget fra New York i byen som skal bli hans og etterslekta hans, Filadelfia.

Tinius fikk losji ikke langt fra Sellers, der han skulle jobbe. Alle sparepengene gikk nå til forskudd til husvertinnen, så han sto med to tomme hender. Men han hadde arbeid og erfaring og pågangsmot. Han var ensom i storbyen, men oppsøker forskjellige lutherske kirker. Han får innpass i en av dem og ønskes og føler seg velkommen. Dermed får han flere gode venner og lærer seg engelsk også meget raskt. I menigheten er det to unge brødre Riehle som driver et lite verksted. De spør Tinius om han kan tegne prøvemaskin for kjeleplater som de hadde fått forespørsel om.  Han utarbeider så en tegning til den første maskinen for prøving av kjeleplater. Den blei konstruert og holdt mål. Han fikk enda et oppdrag på en enda større maskin. Han måtte derfor benytte verkstedet og brødrene ansatte han som verksmester. Fra 1.januar 1872 – 26 år gammel blei han direktør for verkstedet. Her konstruerte han mange prøvemaskiner som var på utstillinger i byen. Alle maskinene var patentert i firmaets navn, så han ba derfor om å bli tatt med som partner i firmaet. Men det blei tatt ille opp. Dermed blei han rett og slett oppsagt.

 

Uten arbeid – egen bedrift

1,januar 1880 står derfor Tinius uten arbeid. Men han står ikke aleine denne gangs om han gjorde da han kom til Filadelfia. Det hadde seg nemlig slik at noen hadde glemt igjen ei bok i iskremsalongen i nabohuset der han bodde. Eieren skjønte ikke skrifta i boka og ga den til Tinius for at han skulle levere den. Boka var svensk og tilhørte ei svensk dame som studerte ved det medisinske colleget i Filadelfia, Charlotta Ylen. De blei venner, og det endte med giftermål.

Det står alltid en kvinne bak, heter det. Og det gjorde det også her. Tinius hadde talent, pågangsmot og kunnskapene, men han hadde dårlig med penger. Eneste mulighet var å starte sin egen bedrift for produksjon av materialprøvemaskiner. Charlotta ytte det hun kunne økonomisk, seinere pantsatte hun til og med smykkene sine. Det ga startkapital. Så ordtaket kan sies å gjelde også her. Fra 1.april 1880 startet han eget firma. Og det var ikke noen aprilsnar. Hans tidligere arbeidsgivere hadde kapital og var harde konkurrenter. Men det viste seg at Tinius sin maskin var den kvaltitativt absolutt beste, og dermed var det han som fikk kontrakter og vant priser. Konkurrentene brukte ufine metoder, men her hjalp det ikke.  Det gikk stadig framover. 1882 blei gjennombruddsåret. Bedriften utvida, maskinene blei større og pengene strømma inn. Materialprøvemaskiner blei eksportert verden over. ”The little Giant” er jo biltt legendarisk i bransjen. I 1890 fikk han den sjeldne Elliott Cressons gullmedalje.

Han ledet forretningen aleine fram til han blei 67 år gammel i 1912.. Fra da av blei det en inkorporasjon og kalt Tinius Olsen Testing Machine CO. Inc. I 1923 var 250 mann ansatt og var verdens største fabrikk for materialprøvemaskiner.

 

Tinius stifter familie

Tinius gifta seg med Amalie Charlotta Yhlen 21.desember 1874. Hun var født i Helsingborg og var 6 år eldre enn Tinius, Her fulgte altså Tinius sin far ved å gifte seg med ei jente flere år eldre enn seg selv, uvanlig på denne tida. Charlotta hadde utvandra til Amerika i 1868, Hun studerte medisin og tok doktorgrad i 1873. Hun døde i januar 1920, 12 år før Tinius.  Ekteparet fikk tre barn., sier Herbransen, Fusche  og Jane Olsen sier to, men dette kan tolkes til at to kom i voksen alder. Sophia, f.24.oktober 1876, oppkalt etter sin mormor, blei gift med H.H.A. Berthelsen, undervisningsinspektør for gymnasieskolene i Danmark. Dette blei altså ”danmarksgrenen” i familien. Et barn døde tidlig i følge Herbransen. Sønnen Thorsten Yhlen Olsen f.1879, blei ingeniør og overtok ledelsen av bedriften. Som vi ser, oppkalt etter farfars far.(og/eller Thorsten Tinius Bryn)

Tinius bodde etter Charlottas død hos sønnen Thorsten. På veggene hadde han originalmalerier av Adolf Tidemand, men også bilder av ”Kølabånn og kjerka”.

 

Den gavmilde Tinius

Selvsagt måtte Tinius ta seg av bedriften og sørge for at den var solid og likeledes familien. Men hans oppdragelse og bakgrunn hadde gitt han en helt annen moral enn sløseriet og egoismen. Han selv levde nøkternt og overskuddet han opparbeidet brukte han til donasjoner og gaver. Her er en oversikt over noe:

Før 1925:

Horten Tekniske skole, 1905, komplett, moderne materialprøvemaskin

Bidrag til skolens elevbygning

1920, Kr 50000 til Helsingborg (konas fødeby)

1921-1924: Fond til teknisk skole: 321000

1924, Kongsberg Jubileumsutstilling kr 5000

Kongsberg Metodistmenighet: kr 5000

1924: Stipender nordisk fagskolemøte Stockholm

Etter 1925:

1925, kr 10000 til ny innredning av sløydsal på Kongsberg middelskole

1928, kr 50000 til Fredheim folkeskole

Også Gloger-orgelet fikk 72000 til restaurering, som dessverre ikke blei fullstendig, som vi siden har sett. Damehjemmet 20000 og Knutehytta 25000.  Lågdalsmuseet og Håndtverkerforeningen står også på gavelista.

Sunmann hevder han ga mer enn 600.000 innen 1928.

For sin innsats fikk han i 1907 St.Olavs orden av 1.klasse som norsk ingeniør i Amerika. Æresmedlem av Kongsberglaget i Amerika selvsagt.

Tinius var mange ganger på besøk i hjembyen, og mange ganger hadde han med seg gaver, som nevnt over. Siste gang han var i byen var i 1921, sier Herbransen. Dette besøket er beskrevet på følgende måte.:

I 1921 kom en beskjeden og stillferdig mann hjem til Kongsberg. Det var ingen som kjente han, og han fortalte ikke noe om seg selv. Han hadde bodd i Amerika i det meste av sitt liv og var nå en gammel mann. Hans interesse for den gamle Bergstad var stor, og det fantes ingen grenser for hva denne karen ville ha greie på. Han spurte særlig om industrien og ungdommens utdannelse. Folk skjønte liksom ikke helt hva denne mannen ville, og om sant skal sies, var det ikke mange som ofret noe særlig tid på denne gamle, hyggelige mannen.

 

En dag bestemte han seg for å snakke med Henrich Carlsen, som da var bestyrer ved Kongsberg kommunale høyere allmennskole. Denne mannen ville veldig gjerne få vite noe mer fra Henrich Carlsen om utdanningen til ungdommen. Ute hos folket hadde han syntes det var noe skralt. Henrich Carlsen hadde dårlig med informasjon til denne vitebegjærlige norskamerikaneren. Men Henrich Carlsen sa at borte på Nymoen folkeskole hadde de en noe snål lærer. Navnet hans var Theodor Fusche. Han drev nemmelig en teknisk aftenskole på sid.

 

Norskamerikaneren dro videre og fikk tak i denne Fusche. Hos Theodor Fusche manglet det ikke på vilje eller interesse. Han var overentusiastisk! Han tok med seg norskamerikaneren hjem. I en av de manges samtaler gav norskamerikaneren uttrykk for at han ville gi den tekniske aftenskole en gave før han dro tilbake til Amerika. Dette er hva Fusche har sagt om da han mottok gaven han fikk:

”Stille og beskjeden, uten et brautende ord, stakk han til meg denne sjekken. Først syntes jeg det stod 1100 kroner på sjekken, så syntes jeg det stod 11 000 kroner, men da jeg kikket riktig godt på tallene viste det seg å være 110 000 kroner, og denne sjekken var undertegnet av en da helt ukjent mann. Tinius Olsen stod det.” Fusche forteller at dette var første gang han traff Tinius og at han var sammen med han hele sommeren.

 

Kongsberg by ville hedre sin store sønn, og derfor blei det laget en byste av han. Billedhugger Trygve Thorberg, selv født på Kongsberg, fikk oppdraget, I april 1928 reiste han til Filadelfia og modellerte den 82 år gamle Tinius. Tinius var sprek som en 60-åring, kommenterte Thorberg. Søndag 16.september blei bysten avduket. M.B.Landstad leste sin egen prolog som han hadde skrevet tidligere. Borgermester Ottesen talte og Thormod Ruud avduket bautaen.
Thorsten Yhlen Olsen holdt en tale og Tinius’ datter Sophia, reist opp fra København, var også til stede. Minnesmerke blei overrekt ordfører Johan Jarnæs.
En sjelden stor folkemasse hadde møtt fram, skreiv Lp. ”Byens velgjører, bergstadens sønn” står det på sokkelen i Magasinparken, 50 meter fra Tinius Olsens Skole som blei realiseringen av hans fond i 1959.

 

Tinius dør

På Tinius Olsens skole fant jeg i arkivet kopi av tre brev fra Tinius Olsen . Et av dem var til direktør J.J.Swartz ved Kongsberg Våpenfabrikk. Deler av dette er gjengitt her med Tinius sin egenhendige underskrift. Det er fra 1930. Han var da 84 år gammel

I kopi foreligger også et brev fra Thorsten Y.Olsen  som er skrevet til borgermester Ottesen høsten 1932 etter at Tinius døde.
Jeg gjengir indirekte og direkte dette brevet nedenfor. ”Min fars helse har det litt efter litt gaatt tilbake med, og hans øine hadde i lang tid vært så dårlige at han hverken kunne lese eller skrive….” ”Min far laa bare til sengs i 2 uker under tilsyn av læge og sykepleierske, og derfor kom hans død meget tidligere enn formodet” ”Heldigvis fikk min far en lett og fredelig død” ”begravelsen fant sted den 24,oktober kl 2, tilfeldigvis paa samme dato som hans datter blev født eller paa min søster fru Bertelsens fødselsdag. Jeg maa nesten fortelle at den dag min far døde, blev der født et barnebarn, nemlig en søn av en af mine døttre.(art. forfatteren bemerker: Willits Haines III, sønna Charlotta Olsen) Hans død og guttens fødsel bare adskilt med 3 timer.

I en av kirkene hadde vi arrangert ”Natt i Norge” med billeder fra Norge, ogsaa innbefattet billeder fra Kongsberg og avsløringen av min fars monument.”

Videre forteller han at flere lokale og nasjonale størrelser var til stede ved begravelsen og påskjønte det Tinius hadde gjort.  Av familien var fem av Thorstens  barn til stede. Dessuten var Tinius sin bror Søren Thorstensen (bemerk etternavnet) også til stede. Han bodde da i Louisville i Kentucky og var da 68 år gammel. Datteren Sophie kunne ikke komme fra Danmark da hun var noe dårlig..

Til slutt i brevet håper han å kunne besøke Kongsberg en gang i framtida.
Del 6
Tinius sin etterslekt

Artikkelforfatteren har vært så heldig via Sigurd Friis å få Jane Olsens, Tinius eneste oldebarn med Olsen-navnet, notater om Tinius sine etterkommere. Dette kombinert med artikler om besøk fra Olsen-familien på Kongsberg og Herbransens bok danner grunnlaget for det følgende.

Tinius og Charlotta fikk to (evt tre – se over: Jane Olsen : ”two living children”) barn som fikk etterkommere. Sophie som etter universitetsutdanning studerte i Danmark,  giftet seg med .Henrick.Bertelsen og bosatte seg og fikk familie i Danmark. Etterkommere av denne greina oppgis av Jane Olsen. Til å være barna Dottie, Hans og Birget. Disse skal ha fått barn og barnebarn

 

Thorsten Yhlen Olsen

Thorsten (1879-1957) gifta seg med Margarita McKinley(1881-1954). De fikk 6 barn: Elisabeth, Charlotta(oppkalt etter farmor), Margarita, Thorstina (feminisering av fars navn), Tinius II,(oppkalt etter farfar), Sophia (oppkalt etter fars søster). Vi ser altså at slektskap og den skandinaviske bakgrunnen setter preg på navnevalget. Thorsten dreiv selskapet fram til 1955. Han fikk som sin far utmerkelsen Ridder av St.Olav.

Alle seks barna fikk etterkommere.

 

Elisabeth(1906-1993) gift med Charles Gruber (1903-1982) fikk barna Elisabeth, Jon og Neta.

Elisabeth Gruber(1937-) gift med Carl Hassler(1936-1997) har to barn og fire barnebarn

Jon Gruber(1940-) gift med  Barbara Miklos(1946-) har to barn og to barnebarn

Neta Gruber(1948-) gift med David Bosler(1947-) har tre barn og tre barnebarn

 

Charlotta(1908-1988) gift med Willits Haines(1905-2004) fikk barna Florence, Willits III og Charlotta.

Florence Haines (1931-) gift med W.Kenneth Greenwood(1931-) har tre barn og fire barnebarn.

Willits Haines III (1932-) gift med Mary Alice Moyer(1934-) har tre barn og minst seks barnebarn.

Charlotta Haines(1937-) gift med Jacob Ruth(1929-1993) har fem barn og minst seks barnebarn.

 

Margarita(1909-1995) gift med C.Robert Tait (1909-1988) fikk barna Margaret, C.Robert Jr, Patricia og Judith

Margaret Tait(1933-) gift med Daniel Willard(1933-) har fem barn og minst ni barnebarn.

C.Robert Jr.(1935-) gift med Lynn Eger(1935-2001) har to barn (av dem C.Robert Tait III– dagens president i Tinius Olsen International Company (fra 2004) og fire barnebarn. C.Robert Jr  tok sammen med John Millane over selskapet i 1972 og drev det til 2004.

Patricia Tait(1940-) gift med Henry Dowdy III(1939-) har tre barn og minst fem barnebarn.

Judith Tait(1941-) gift med Lee Erickson(1938-) har to barn og tre barnebarn

 

Thorstina(1910-1999) gift med John Millane(1906-1962) fikk tre barn Jean, John og David.

Jean Millane(1934-) gift med Robert Keene(1933-) har tre barn( bl.a. Chris som besøkte Kongsberg sammen med Johns familie i 1983) og fire barnebarn.

John Millane(1936-) gift med E.Elaine Myers(1938-) har tre barn, Michel, Mike og Marilyn og fem barnebarn.. Familien besøkte Kongsberg i 1983.John var leder av bedriften sammen med C.Robert Tait etter Tinius II. Fra 1972 til 2004.

David Millane(1945-) gift med Joan Schmuckler(1951-) har to barn

 

 

Tinius Olsen II(1913-1978) gift med Janet Bates(1916-2002) fikk et barn Jane.

Jane Olsen (1954-) ugift. Ingen barn

Tinius II og Jane var til stede under åpningen av Tinius Olsens skole i oktober 1959. Jane Olsen var også på Kongsberg i 2003. Tinius II leda bedriften etter faren Thorsten fra 1955 til 1972. Da trakk han seg og blei styreformann i foretaket og satt i stillingen fram til sin død. Han mottok som sin farfar og far Ridder av St.Olavs orden . Dette fikk han av kong Olav i 1977.

 

Sophia(1917-2004) gift med Walter Haun(1916-2005) fikk barna Barbara og Sophia.

Barbara Haun(1942-) gift med Alf Lundeman(1938-) skilt 1983. Har to barn og tre barnebarn.

Sophia Haun(1944-) gift med William Shain Jr.(1944-) har to barn.

 

Fra den amerikanske greina etter Tinius Olsen  fikk han altså 6 barnebarn, 16 oldebarn, 35 tippoldebarn og så langt 58 tipp-tippoldebarn

I 2003 hedra 17 amerikanske etterkommere Tinius Olsen da de besøkte Kongsberg. Det var 6 oldebarn, 2 tippolderbarn fire tipp-tippoldebarn, Candice og Jessica Esparra og Christina og Heather Yoder. Bare en av dem bar navnet Olsen, Jane Olsen, datter av Tinius Olsen II..

Bedriften kan du se på www.tiniusolsen.com

 

Del 7

M.B.Landstads dikt til Tinius Olsen, prolog til 80-års dagen. Gjengitt fra Herbransens bok.

 

Ingeniør Tinius Olsen

 

Arbeider-søn fra Kongsberg by

med opdrifts-trang.

I dag en mand med verdens-ry

og verdens-rang.

Det lyder som et eventyr,

man barna byr.

Men han har vist, at vilje-kraften

naar frem og signer livets aften.

 

 

Paa tegne-skole ser vi først

at Tinius gaar.

En gut med vældig kundskaps-tørst,

-kun tretten aar.

Saa til ”Fabrikkens” verksted ned

som laase-smed.

Geværer ogsaa gutten skjefter,

-han gjør det, saa det gror der-efter.

 

 

 

Til Horten gaar hans næste vei

-mot teknikum.

I Trondhjem rask han henter sig

stipendium.

Fra England til Amerika

han kursen la.

Da var det, at den svulmet bringen,

-der fik han luft-fang under vingen.

 

 

 

I Filadelfia bruk han fik

for aand og pen.

Som tegner ved en stor fabrikk

blandt vestens mænd.

Men som bestyrer staar han snart,

-rask, sikker, smart!

Indtil hans tanker stiger trygge

mot det han selv vil til aa bygge.

 

 

 

Og atter ser det store land

en  kraft af staal.

En seig og fremmed arbeids-mand

med nye maal.

Hvert stof har grænser, som vi vet,

for holdbarhet.

Maskiner hvormed det kan prøves,

det er den stor-daad nu som øves.

 

 

 

Slik starter han sit livs bedrift,

-til hjelp en mand.

Men skjebnen skriver seirens skrift

i alle land.

Ja, nu har verden anerkjendt

Hans aands talent.

Og som ideen var den første,

er hans fabrikk nu verdens største.

 

 

 

Sin arbeids-lyst han fik fra far!

Og fra sin mor

han tok den sparsomhet som var

hans kraft paa jord.

Selv hadde han den styrkens tro

som op vil gro.

Med hæder brukte han forstanden

-og gud gav hjertelag til manden.

 

 

 

I livets aften nu han staar,

en høi-reist mand.

Fylt otti aar hans tanke gaar

til Norges land.

Da vil vi si ham ærlig her:

Vi stolte er

av Tinius Olsens liv og yrke.

Gud gi, vi vandt hans tro og styrke.

 

Del 8

 

Litteratur og kilder

 

Trykt litteratur

 

Om Ole Thorstensen

 

Torstein .K. Loftsgard: Nore og Uvdal,(Del I) bind 5 s.2249-51. (1973)

Kåre Sønsterud: Nore og Uvdal Del II bind 3. s.1809-11(1998)

 

Om Tinius Olsen og familie

 

Hefte

Sverre Herbert Herbransen: Ingeniør Tinius Olsen.. En norsk banebryter for materialprøvemaskiner i Amerika (Oslo 1925, 49 sider)

Kapitler:

M.B.Landstad: Ingeniør Tinius Olsen dikt

Herbransen: Om matrialprøvemaskiner

Herbransen: Tinius Olsens livshistorie

E.Christiansen: Ingeniør Tinius Olsen og Horten tekniske skole

Th. Fusche: Ingeniør Tinius Olsen og Kongsberg tekniske aftenskole

 

Tidsskrifter

Sverre Herbert Herbransen: Tinius Olsen. Norsk Pedagogisk tidsskrift, årgang 11, 1927 s.58-63

 

Aviser

Fremtiden

Theodor Fusche: Kongsberg-Olsen ”Bladmannen” –referert tale fra 1932 ved Tinius Olsens død.

 

Laagendalsposten

Kolbjørn Hegstad: 17.mai 1956- referert tale

 

Leserbrev/artikler

(uten dato) Per Sunmann: Gate- og stedsnavn i Kongsberg(57): Tinius Olsens barndomshjem i Masovngata (Vestsiden)

4.august 1983 Per Sunmann: Tinius Olsens etterkommere

4.mai 1995 Vidar Skaar Borgersen: Av edel årgang-  generelt

3.september  1996 Per Sunmann: Tinius Olsen

4.september 1996 Asbjørn Olsen: Minneplate for Tinius Olsen

16.september 1996 Bror von Krogh: Tinius Olsen

3.oktober 1996 Vidar Skaar Borgersen: Av edel årgang- om bysten

25.mai 1998/93(?) Per Sunmann: Tinius Olsen byens velgjører-bergstadens sønn

16.september 1998 Roar Wadd Fusche : 70 år på sokkel

4.januar 2000 Roar Wadd Fusche: Fødestedet til Tinius Olsen et mysterium

10.januar 2000 Dag Kristoffersen: Tinius Olsens fødested?

13.januar 2000 Roar Wadd Fusche: Tinius Olsens fødested

 

Reportasjer:

5.oktober 1959 Kongsbergs store dag- Tinius Olsens skole offisielt åpnet

12.juli 1983 Tinius Olsens etterkommere

15.august 1997 I sporene til Tinius Olsens Lille Kjempe

2.oktober 1997 (Knut W.Hermansen) Ny Gloger-gave fra Tinius

16.oktober 1999 (Ingar Andreassen) Vandring i Tinius Olsens fotspor

22.juli 2003: (Benedikte Hjellum Håkonsen) Hedret Tinius Olsens minne

 

 

Digitale kilder

Digitalarkivet.no : Folketellingene for Kongsberg 1801, 1840, 1865, 1900

 

Ikke-trykte kilder

 

Kirkebøker, klokkerbøker og dødsprotokoller for Kongsberg

Pantebøker for Kongsberg for omtalte hus

Branntakstprotokoll  7A for Kongsberg- Manufacturet

Magistratsarkivet for Kongsberg by, folketellingene 1840-50 åra

KV-arkivet, arbeidsprotokoller, regnskaper

 

Fra Tinius Olsens Skoles arkiver:

Brev fra Thorsten Y.Olsen  til Borgermester Ottesen , oktober 1932

Brev fra Tinius Olsen mai-august 1930 direktør Finne og Swartz

Forhandlingsprotokoll Tinius Olsens fond: skoleinspektør Carlsen- kort biografi om Tinius Olsen

 

Jane Olsen- datter av Tinius Olsen II- slektsopplysninger om Tinius Olsens etterkommere.

Åpning av Kongsberg Byhistorielags historierom

Åpning av Kongsberg Byhistorielags historierom

Kongsberg Byhistorielag

Like før jul var det offisiell åpning av Kongsberg Byhistorelags nye historierom.
Her blei det bl.a. demonstrasjon av mikrofilm-leser og digitalisering
av bilder og dokumenter.
Det var også mulig å ta en titt på historielagets kildemateriale (hovedsaklig bøker og gamle protokoller), og det blei servert julegløgg til de som tok turen innom.

Er du interessert i å benytte historierommets fasiliteter kan du finne mer informasjon om du trykker på denne linken.